I gammel jødisk kultur begynte formell utdanning i seksårsalderen. Jødiske gutter ble skrevet inn ved den lokale synagogeskolen kalt bet sefer, som betyr "bokens hus". Da de ble uteksaminert fire år senere, hadde de lært hele Toraen utenat; hver tøddel av alle de fem Mosebøkene var inngravert i hjernebarken gjennom memorering.

Der røyk vel unnskyldningen vår for at vi ikke klarer å huske, ikke sant? Ifølge tradisjonen dekket rabbineren elevenes skrivetavler med honning på den første skoledagen. Deretter instruerte rabbineren klassen til å slikke honningen av tavlene mens de siterte Salme 119:103: "Hvor søte Dine ord er for min gane, bedre enn honning i munnen!" Dette var den første og kanskje viktigste leksjonen i hele deres utdanning. Rabbineren ønsket at elevene skulle forelske seg i Guds ord. Han ville at de skulle smake og se at Ordet er godt (se Salme 34:9).

Jeremia mente det samme: "Jeg fant dine ord og spiste dem, dine ord ble til fryd for meg og til glede for mitt hjerte" (Jeremia 15:16). David sa: "Når Dine ord blir åpnet, gir de lys. De gir de enfoldige forstand" (Salme 119:130). Salomo sa:" For det er Herren som gir visdom, fra Hans munn kommer kunnskap og forstand." (Ordspråkene 2:6).

Når du får smaken på Guds ord, vil Den hellige ånd, som er Ordets forfatter, gjøre to ting for deg: Han vil åpenbare det for deg. Han vil minne deg på det.